Biker-Trond på nye eventyr..

Lørdag 29.november satte jeg igjen kursen mot Mbulu, men denne gangen på to hjul. Jeg skulle nå besøke Ben og Jesse, to amerikanere som er lærere på Waama bibelskole. Egentlig skulle jeg komme på fredag, slik at jeg kunne være med å vise Jesus-filmen i en landsby på kvelden, men sånn gikk det ikke. Jeg trengte nemlig en ny slange til framdekket, men det var ikke så lett å finne som jeg hadde trodd. Vi leitet nesten hver dag i en uke, men alle sa de var utsolgt. Til slutt kom Eivind Johannes over noen på fredag ettermiddag, men da var det for seint å kjøre. Vi fikk uansett skiftet slange, men da jeg skulle pumpe opp var den punktert. Heldigvis hadde han kjøpt to, så vi fikk puttet i den andre. Men da jeg skulle kjøre lørdag morgen, var dekket flatt – igjen. Vi skiftet nå bare ventilen, for så å pumpe opp. Det var dårlig kvalitet så det lakk litt luft, men vi satset på at jeg skulle klare det – og før jeg visste ordet av det, var vi på tur – jeg og motorsykkelen. Av tidligere erfaring med tung motorsykkel hadde jeg kun to småturer, så jeg tenkte det var greit med en bratt læringskurve..

Da jeg kom gjennom Mtu wa Mbu i Rift Valley skjedde det jeg håpet å unngå - dekket var flatt. Men før jeg fikk tid til å tenke meg om, stod det en skare rundt meg som ønsket å hjelpe. De visste om en mekaniker som kunne hjelpe meg, og slik ble det. I følge de var det veldig nærmt, men jeg er overbevist om at jeg dyttet sykkelen nærmere 20 minutter før vi kom dit. Men jeg kom i alle fall til riktig mann; Han hadde også en ny slange, men denne gang i god kvalitet. Så etter litt over en time var jeg igjen på hjul..

En mzungu på motorsykkel er tydeligvis trekkplaster..

Her med utsikt utover Lake Manjara..

Fantastiske veier for motorsykkel..

Da jeg omsider kom frem til Waama fikk jeg middag før jeg fikk omvisning på skolen. Jeg hadde hørt mye om skolen, så det var kjekt å endelig få muligheten til å komme dit. Jeg fikk også møtt mange av lærerne og elevene.

På kvelden rigget vi opp storskjerm hjemme hos Ben og Jesse og så på RushHour2 mens vi spiste popcorn og kaker.. God stemning!

  

Søndag dro vi på gudstjeneste på bibelskolen. Som vanlig måtte jeg opp og si noen ord, men med Ben som oversetter gikk det forsåvidt greit. Deretter var det auksjon til inntekt for kirken. Da gudstjenesten var ferdig tok det ikke lang tid før vi alle tre satt på ryggen til en motorsykkel. Vi skulle nå til Hainu og bade i fossefallene..

Etter en fantastisk kjøretur i bush og mellom jordhytter og dyr, kom vi frem til fossen..

Det var forholdsvis mye vann nå..

Et utrolig flott område! Fra venstre Ben og Jesse.

Deretter var det bading..

Og hopping..

Her Jesse med et herlig stup..

Jeg for min del holdt meg til kylling-hopp: 20 i stil - uten tvil!

Ingen skikkelig tur uten norsk melkesjokolade..

Litt smeltet kan man si, men veldig god!

Så var det tilbake til Waama.

"Gutta på tur"

Ben på 250'en.. Og vips - så røk klutchen..

Men vi fikk strammet den inn sånn at jeg klarte å kjøre ned til Mbulu og kjøpe ny. Ja, det er utrolig hva en kan få kjøpt. De på motorsykkel-butikken i Mbulu hadde tydeligvis aldri sett en 650 før. De var overbevist om at det var like stor motor som i en bil, hehe..

Sweet..

Når vi kom tilbake fikk "Sambanditten" plass i stuen til Ben og Jesse. Her skiftet vi klutch-vaier og lyspære bak..

Mandag var jeg med på morgensamling på bibelskolen før jeg vente tilbake til Arusha. Men hva med bensin? De var nemlig tomt på alle bensinstasjonene i Mbulu. Redningen ble å tømme generatoren til Ben og Jesse.. Alt gikk greit, helt til jeg igjen nærmet meg Mtu wa Mbu. Da begynte det å lukte mistenkelig mye bensin. Men hva gjorde vel det? Da var det bare til å kjøre tilbake til mine mange hundre nye venner utenfor "verkstedet". Ja, det er utrolig hva de klarer å fikse. De hadde til og med et nytt bensinfilter.. 

Så kunne jeg endelig kjøre hjem igjen etter en fantastisk helgetur!

Men det er alltid godt å finne et skilt som dette!

Når drømmer blir realitet..

Bilder sier mer enn tusen ord..

Førerkort..

  

Etter 35 kjøretimer på motorsykkel og en skriftlig eksamen har jeg endelig tatt førerkortet for tung motorsykkel her i Arusha... Okay da, det var tull! Korreksjon: for et par uker siden dro jeg til byn og kjøpte førerkort for motorsykkel for ca en norsk femtilapp! (Ja, du hørte riktig, jeg kjøpte..) Her tar de nemlig en spade for en spade og kaller en motorsykkel for en motorsykkel. Så ved å slenge den norske mopedlappen på disken var det ingen tvil om å skrive ut tanzaniansk førerkort for tung motorsykkel..

  

Kvardagsliv..

Noe jeg merker etter at jeg begynte å blogge, er at det er utrolig lett å oppdatere blogen med det som hører til sjeldenheten. Det er liksom ikke så enkelt å skrive om det som hører til hverdagslivet. Ikke drasser jeg med meg kamera over alt heller. Så ved å lese blogen min kan det kanskje for noen virke som om jeg har slappe dager. Nå har jeg imidlertid, på samme måte som mange kjendiser, behov for å avkrefte eventuelle rykter på en privat blog. For når sant skal sies jobber jeg 6 av 7 dager i uken fra klokken 08:00-16:00, bortsett fra lørdag som er halv dag. Det blir alltid litt lenger uansett, det kommer jo alltid en kunde i siste liten og det er alltid noe å gjøre etter offisiell arbeidstid også. Det blir i grunnen mer en livsstil.

Mesteparten av arbeidstiden siden jeg kom har jeg tilbrakt i bokhandelen. Her kommer det jevnt og trutt kunder som ønsker å kjøpe bøker. Mange av dem har det som levebrød; de kjøper av oss for så og selge det videre. Så i prinsippet fungerer vi mest som en grossist. Ellers tar jeg imot og pakker bestillinger til større kunder, sender av gårde, tar imot lass med bøker, fyller på med bøker i bokhandelen, leverer til andre bokhandlere i byn etc. Når jeg ikke er i bokhandelen driver jeg med alt fra å ta imot bestillinger på gjestehuset til å gjøre praktiske ærend i byn, som å gå i banken, ordne praktiske ting for misjonærene som er ute i feltet, ordne bilpapirer osv. Ja, jeg brukes der behovet er. Og det er jo mye av grunnen til at jeg er her, nemlig for å hjelpe misjonærene i hverdagen.

Ellers skulle jeg jo egentlig ha vært på en del boksalgsturer nå før jul, men det har ikke gått helt etter planen på grunn av arbeidstillatelsen. Jeg skulle jo selvfølgelig ønske at de turene hadde gått etter planen, men det er ikke så mye å gjøre med. Jeg får heller se fremover og glede meg til turene etter jul – jeg gleder meg veldig til å få sett mer av Tanzania, men også fordi vi hører at etterspørselen og behovet er så stort etter bibler og annen kristen litteratur. Men til tross for at alt ikke har gått etter planen, trives jeg fortsatt veldig godt her i Arusha. Jeg føler meg utrolig velsignet som får lov til å stå i denne tjenesten og være med på dette viktige arbeidet. Jeg er virkelig privilegert som på en så konkret måte kan få være med på det viktigste, nemlig å spre evangeliet! Kollegaene her på Scripture Mission en også en fantastisk gjeng. Men det er noen som mangler. Vi har lenge gått og gledet oss og ventet på at familien Indrebø skulle komme ut igjen etter tvillingfødselen, men heller ikke der går alt som planlagt. Den ene nyfødte har nemlig nyreproblemer og må kanskje opereres. Det har derfor blitt tatt en beslutning om at de kommer tidligst til sommeren. Fint om dere kan være med å huske på de der de er. 

Her kommer noen få glimt fra hverdagen;

Bokhandleren i Arusha

Her mottar vi et lass med bibler..

Ingenting er som å leke oppå bokkassene; 

fra venstre Neema, Linda og Amani

873 km på afrikavei=)

  

Torsdag 13.november kl.05:45, med soloppgang og Mt.Kilimanjaro i speilet, satte jeg kursen østover mot Naabi Hill Gate (gaten til Serengeti Nationalpark). Her hadde jeg fått spørsmål om jeg kunne plukke opp Vestborg-eleven Marta Lid for deretter å kjøre henne videre til Haydom. Hun var representant for russeprosjektet til Vestborg hvor de i år samler inn penger til NLM sitt arbeid blant Datooga-folket og skulle nå ned og se på arbeidet. Flere jeg snakket med før turen sa at det var en lang kjøretur, så det var viktig at jeg var ved gaten før kl.12:00 dersom jeg skulle rekke frem til Haydom før det ble mørkt. Torgny Steinskog skulle sørge for å kjøre henne gjennom Serengeti til gaten ettersom hun hadde vært i Tarime noen dager og sett på arbeidet der. Men hva hjelper det at jeg er tidlig ute når de blir forsinket på grunn av elefantflokker i veien? Det hjalp heller ikke på tiden at en av vaktene ved gaten ønsket å gjøre det vanskelig for oss, men vi kom oss omsider av gårde nærmere to og en halv time forsinket. Som Bokhandleren i Arusha benyttet jeg også muligheten til å sende med bøker til en bokhandel i Tarime. Deretter gikk turen tilbake til Karatu før vi tok av mot Mbulu for så å kjøre videre til Haydom. Etter å ha vært på tur litt over 15 timer og kjørt over 500km kom vi frem til Haydom Lutheran Hospital litt før kl.21:00..

  

En av fordelene jeg fikk ved å takke ja til dette oppdraget, var at jeg fikk meg en kjøretur gjennom Ngorongoro Nasjonalpark. En må nemlig gjennom denne parken for å komme til Serengeti fra Arusha..

Herlige veier..

Med utsikt ned i Ngorongoro-krateret..

En flokk med gnu midt i veien..

En liten landsby inne i nasjonalparken..

Regntiden har kommet, noe som også går utover veiene.. =)

På fredag fikk jeg min andre omvisning på sykehuset. Jeg må innrømme jeg blir mer og mer imponert for hver gang over hva de har klart å få til..

Her på avdelingen for foreldreløse barn.

Her besøker vi de pårørende. Nedenfor sykehuset kan nemlig de pårørende bo gratis dersom de ønsker det..

Senere på dagen besøkte vi Hay-school; skolen for de norske barna på Haydom.

Etter planen skulle vi egentlig ned i Yaida-dalen på lørdag sammen med familiene Stensland og Thingbø. Her skulle vi overnatte i telt, være med på filmvisning og ellers se på arbeidet blant Datooga-folket. Men regnet kom, veiene forsvant og vi kunne derfor ikke dra ned. I så fall hadde vi ikke kommet opp igjen. Da måtte vi bare lage et alternativt opplegg; Vi fant da ut at vi skulle ta en overnatting hos familien Stensland i Katesh. På turen stakk vi innom litt forskjellige plasser. Her er vi på Haydom hvor de arbeider med å lage et kultursenter. Under ser du bilder av husene til de forskjellige stammene som bor på Haydom.

Deretter gikk turen mot Katesh..

Her er vi innom en kirke hvor familien Stensland er med å drive arbeid..

Her, utenfor en annen kirke, hadde de undervisning under et tre.. Det er ikke alltid like enkelt å finne den riktige veien. Spesielt ikke når veien blir til mens man kjører. Da er det greit å ha en GPS. Enda bedre er det å ha med en som er lokalkjent.. Denne karen lurte på om han kunne få sitte på til Katesh. Som betaling viste han oss først Lake Balangida hvor de driver med saltutvinning.. Etter å ha kjørt lenge rundt i bushen kom vi ned til en flott liten landsby. Her samler de salt og selger det videre.. Simen og Lea Stensland. Dette er nok det nærmeste vi kommer snø i år..

Deretter gikk turen til Katesh og videre til Arusha neste dag.

Til tross for at alt opplegget ikke gikk helt etter planen, fikk jeg likevel levert masse bibler og anne kristen litteratur til Stensland og Thingbø som de igjen selger videre ute i distriktene..

Totalt 873 km på afrikavei og masse gode minner..