Boktur til Mbulu og Dongobesh

Tordag 29. januar var det klart for min andre boksalgstur. Denne gangen gikk turen til Mbulu og Dongobesh. Etter planen skulle vi overnatte på Waama den første natten, men det endte istedet opp med en overnatting i Karatu. På grunn av forskjellige ting som skulle gjøres tok det nemlig litt tid før vi kom oss avgårde, så når vi kom til Karatu begynte det allerede å bli mørkt. Vi tenkte i begynnelsen at det gikk fint å kjøre i mørket, helt til det kom et parti med en del gjørme. Da fant vi ut at firhjulstrekket ikke fungerte, så vi snudde og kjørte tilbake til Karatu. Men da fikk jeg jo opplevd "Karatu by night" i det jeg og Joakim ruslet rundt og leitet etter en spiseplass. Vi skal vel heller ikke klage på prisen for overnatting; ca 15 kroner per person..

Neste morgen hadde heldigvis veiene tørket litt og vi satte kursen mot Waama og Mbulu; En bil fullastet med bøker uten firhjulstrekk er ikke akkurat ideelt når det regner på disse veiene..

Det første vi gjorde når vi kom til Waama var å besøke familien til Joakim. 

Det var utrolig kjekt å møte familien til Joakim og se hvor han har vokst opp.

Ganske stor kontrast til min oppvekst kan man si..

Her viser Joakim stolt frem huset han bygger på hjemplassen sin.

I bakgrunnen ser du huset hvor han og familien bodde før de flyttet til Arusha.

Men det tar tid å bygge hus; her brenner brenner de mursteinene selv.

Mange har lenge vært bekymret for avlingene sine ettersom regnet kom seint i år, men dagen før vi kom begynte det endelig å regne. Vi merket tydelig at folk var svært lettet for at det endelig kom, noe som de forklarer som et bønnesvar og en stor velsignelse. 

Her dyrker familien til Joakim bananer..

Her er vi i kaffeplantasjen til Joakim og familien..

Endelig kom regnet, noe som resulterte i folk på alle åkrene hvor man enn snudde seg..

Her møtte vi faren til Joakim når vi kom. Han var ute og sådde mais..

Etter besøket hos familien til Joakim gikk turen videre til Waama bibelskole. Her solgte vi bøker til elever og lærere ved skolen.. 

Så gikk turen til Mbulu - og når det går en bil er det ikke vanskelig å finne noen som vil sitte på. Her er det en som legger sykkelen sin på taket for å få seg en gratis kjøretur..

I Mbulu skulle vi selge bøker til den kristne bokhandelen i sentrum. Men her, akkurat som bokhandelen i Karatu, kjøpte de ikke en eneste bok. Forklaringen var at de ikke hadde penger til å kjøpe for. Det er nemlig dårlig sesong for boksalg nå. Men vi fikk i alle fall hentet penger de skyldte oss fra før.. Egentlig skulle vi kjøre videre til Dongobesh samme dag, men valgte å kjøre tilbake til Waama og overnatte der. Det tar nemlig tid når man skal innom forskjellige kontorer og blant annet hilse på biskoper og andre fine folk. Mens Joakim overnattet hos familien sin overnattet jeg i huset til Ben og Jesse. Men typisk; Når jeg var på Waama var de i Arusha og bodde på gjestehuset til Scripture Mission.

 

Neste dag gikk turen til Dongobesh, ca en times kjøring fra Mbulu. Men rett utenfor Dongobesh ble vi selvfølgelig stoppet av politiet. Jeg merket tidlig at de kun var ute etter å være vanskelige. Først gikk de gjennom alle lys på bilen, vindusviskere, lydhorn osv. De gjorde i begynnelsen en stor sak ut av at vi ikke hadde lys over skiltet bak, men innså vel etterhvert at dette var et usaklig argument for å gi bot. Deretter mente de at vi måtte ha organisasjonens navn tykt på bildøren og gav oss en bot på ca 100 norske kroner. Men for å betale boten måtte vi på politistasjonen som lå inne i byen. Vi fant ut at det var best at Joakim tok seg av den biffen, så mens han satt inne på politistasjonen gikk jeg og tuslet litt rundt i byen. Det var tanken plutselig slo meg; Jeg har lyst å kjøpe meg en hane! Og slik ble det.. Det var et litt overrasket blikk jeg fikk av Joakim da han kom ut igjen fra politistasjonen og fikk se hanen, men så brøt latteren løs; "Du er en bra ungdom, du Trond". Jeg for min del var vel i øyeblikket mest fornøyd med at Joakim aldri hadde fått tak i en så billig hane før: 20 norske kroner! 

Hanen ble kjøpt av denne karen..

Så ble den plassert mellom alle bøkene..

Omsider kom vi oss endelig til den kristne bokhandelen i Dongobesh..

Her ordner jeg bestillingen til bokhandelen..

Takket være denne bokhandelen ble ikke bokturen så verst likevel.

Det fascinerer meg fortsatt hvordan denne lille butikken kjøpte så mye bøker..

Her tar Joakim seg av betalingen..

Etter planen skulle vi kjøre til Arusha samme dag, men ting tok lengre tid enn planlagt så vi tok en ekstra overnatting på Waama. På vei tilbake skulle vi egentlig kjøre via Babati, men på grunn av mye regn og at firhjulstrekket ikke fungerte måtte vi avlyse den planen. Så neste dag gikk turen tilbake til Arusha samme vei som vi kom - men med to haner bak i bilen. Ja, jeg kjøpte meg nemlig en hane til på vei tilbake til Karatu.

Da vi nærmet oss Arusha kjørte vi også forbi et masaimarked. Der solgte vi litt bøker før vi var tilbake på Scripture Mission. Selv om salget ikke var det aller beste, var det en flott tur med mange inntrykk. 

Boksalgstur til Lushoto

22. januar 2009 ble en stor dag i norsk misjonshistorie; Etter nesten et halv år med venting var det endelig duket og klart for min første boksalgstur, eller "Tronds første misjonsreise" som jeg liker å kalle det. Jeg skulle etter planen ha begynt med disse boksalgsturene rett etter jeg kom hit, men på grunn av problemene jeg hadde med arbeidstillatelsen lot det seg ikke gjøre. Men nå er vi endelig igang!

 

Den første boksalgsturen gikk til Lushoto, en tur vi tok over 3 dager. Første dagen dro vi til Moshi hvor vi solgte bøker til to bokhandlere. Deretter gikk turen videre til Mwanga hvor vi overnattet. 

På motellet hvor vi overnattet i Mwanga..

Neste morgen solgte vi bøker til denne bokhandelen i Mwanga før vi kjørte videre mot Same. 

..Men på veien til Same kjørte vi plutselig forbi en markedsplass. Vi tenkte det var verdt å prøve, så vi satt av et par timer der. Mens Joakim stod ved bilen tok jeg med meg et utvalg bøker og gikk rundt og snakket med folk i håp om å få solgt noen bøker. Å få kontakt med folk viste seg å være enkelt, men det var ikke så mange som kjøpte som vi hadde håpet på. Men vi visste før vi reiste at det er ikke var det beste tidspunktet; Folk har nemlig nettopp betalt skolepenger for ungene sine, noe vi merker på boksalget. Det er nemlig ikke slik som i Norge, hvor vi som regel har råd til både og. På denne plassen var det dessuten et flertall muslimer, så det har jo også sine forklaringer på dårlig bibelsalg. Men de som kjøpte satte i alle fall stor pris på at vi kom, så det var kjekt. Jevnt over merker vi nemlig en enorm etterspørsel etter kristen litteratur.

Ja, her gikk jeg og ruslet blant hundrevis av masaier. 

På disse boksalgsturene bruker vi bilen som butikk.

I bakgrunnen ser du noe av utvalget vi hadde med oss. 

Etter et par timer på dette markedet gikk turen videre til Same, hvor de har en kristen bokhandel. Deretter kjørte vi videre til Lushoto.

En liten pause underveis for å strekke på beina og nyte utsikten..

Da vi kom frem til Lushoto dro vi på markedet og kjøpe frukt. Deretter satte vi oss på terassen hvor vi bodde og spiste. Yammy! Neste morgen leverte vi bøker til bokhandelen i Lushoto. Men for at de kunne betale bøkene, pluss noe de skyldte oss fra en tidligere handel, måtte de først i banken. Jeg og Joakim valgte da å kjøre opp på en høyde for å se på utsikten mens vi ventet. 

Et hus med flott utsikt..

Joakim

Da vi kom ned igjen etter over en time hadde de ennå ikke vært i banken. Ja, skal en bo i Afrika må en smøre seg med tålmodighetsfaktor 50. Men til slutt kom endelig betalingen og vi kunne vende tilbake til Arusha. Min første boksalgstur hadde blitt realitet - Nå gjelder det bare å planlegge neste tur. Etterspørselen er stor, så det blir ikke problem å finne steder å reise til. Det er stort å oppleve etterspørselen etter kristen litteratur og se hvordan evangeliet forandrer folk og samfunn på en positiv måte. 

7 gutter - 7 motorsykler..

I midten av januar fikk vi besøk av TeFT her på Scripture Mission Arusha. TeFT står for "Tent For å Tjene" og er en 5-måneders bibelskole i regi av NLM. Elevene tilbringer da 5 måneder i Kenya og Tanzania hvor de får undervisning og ser arbeidet på de forskjellige misjonsstasjonene. En av dagene brukte jeg, Per Ove og TeFT-guttene til å bli bedre kjent med skaperverket og nyte Guds frie natur rundt Arusha - fra motorsykkelryggen. Motorsykler ble leid fra Dust Busters, som drives og eies av dansken Per Bjerre. Når vi først skulle på tur var vi villige til å betale litt ekstra for å få med Per som guide; noe vi ikke har angret på siden. Resultatet ble en dagstur fylt med MYE moro! I ren begeistring glemte vi å bruke kameraene flittig, men her kommer noen glimt;

Det tok ikke lang tid før en av oss fikk en punktering, men dette ble heldigvis dagens eneste..

..Og så måtte det pumpes opp igjen!

Per Ove Malmin koste seg stort..

Endelig kunne vi fortsette turen etter punkteringen..

Herlige "veier"

Oh no!

Tid for cola-pause..

Peri

Vi kjørte gjennom mye flott og variert natur..

Så var det tid for lunsj; Med i prisen ordnet Per med mat..

Syv personer på motorsykkel i bushen gir en del oppmerksomhet..

Å, herlige Afrika!

"Sambanditten"

Tilbake etter en tur vi sent kommer til å glemme. Ja, det er utrolig at vi kom tilbake like hele alle sammen, hehe..

Det ble nemlig en del knall og fall underveis..

Bra jobbet, Peri!