Livet er utrolig, men sant..

Jeg hadde hørt rykter om at det fantes en liten oase mellom Arusha og Moshi. Dette måtte selvfølgelig utforskes, så jeg tok med meg Helge og Henrik på lørdagstur. Det eneste jeg visste var avkjørselen fra hovedveien og at det deretter var et par mil innover i bushen. Men ved hjelp av vår eminente swahili (ha,ha) kom vi oss til slutt frem..

Dette var synet som møtte oss etter å ha kjørt lenge i tørt og støvete landskap..

Fantastisk!

Det måtte selvfølgelig dokumtenteres - Helge i kjent stil!

Enhver mann har en Tarzan i seg..

Det sies at det har vært krokodiller der, men heldigvis så jeg ingen..

Det var et par amerikanere der da vi kom dit. De hadde tatt med seg slakk line - genialt.

En liten lur må til..

Livet er utrolig, men sant..

Nå kan jeg faktisk bekrefte at oaser finnes og at det ikke bare er noe en leser om i Donald..

Sendt for å tjene..

Siste uken i februar var det duket for misjonærkonferanse i Nairobi; Da samles alle NLMs utsendinger i Øst-Afrika til en uke fylt med variert program. Når sant skal sies går mesteparten av tiden med til forhandlinger, men med mindre søvn enn ellers får en også tid til mye annet, som å spille fotball, bade og spise masse kaker mens folkeligheten når sine høyder. Temaet for konferansen var "Sendt for å tjene", noe som gikk som en rød tråd gjennom forhandlinger, møter og bibeltimer. Ja, jeg har etterhvert forstått hvorfor mange ser på denne uken som et av årets høydepunkter. Jeg for min del var med på en del av forhandlingene, men hadde også ansvar for en del av barneopplegget mens foreldrene satt i møter og underholdningskvelden. Her kommer noen få glimt fra uken: 

Jeg fikk det ærefulle oppdraget med å hente regionslederen på flyplassen.

Og med slike høytidelige folk er det kun det beste som er godt nok.

Da er det bodyguarder og rød løper som gjelder - i klassisk NLM-stil.

Barneopplegget

Sykkelløype

Det er viktig med verneutstyr når en skal lage pil&bue på sløyden..

Jeg prøver å videreformidle gamle kunster..

Mm.. fruktsalat..

I gådyreparken..

Korøving..

..Men den eldre garde fikk også være med på litt moro..

Tur med TeFT til giraffparken..

Ellers fikk jeg æren av å ha ansvar for programmet for ungdomsskolen;

gocart og golf. Men her glemte vi kamera.. 

Takk for en flott konferanse!

Mat, Halleluja, Amen!

"Hvordan går det med hanene, da?" har blitt en gjenganger i samtalene med folk på den nordlige halvkule den siste tiden. Og for dere som ikke har hørt siste nytt, så får dere en liten oppdatering her. Først må jeg bare få si at enhver haneeier med respekt for seg selv gir hanene sine navn. Etter kun én dag ble de derfor begge gitt solide navn; Sigmund og Lidvar. Men selv om de to ble behandlet likt av sin herre fra første dag, ble det likevel tidlig en splittelse mellom de to. Ja, forårsaket av et sjalusidrama. "Sjalusidrama?", tenker dere etter å ha lest om to haner. Da hjelper det kanskje å fortelle at Joakim har 24 høner.

Men det stoppet ikke der; I tillegg viste det seg at Lidvar var en AAA-fulg. Ja, en fulg som liker å stå opp mildt sagt tidlig. Gjerne allerede i 02:30-tiden. Dette påvirket også Sigmund sin døgnrytme, til menneskehetens store fortvilelse. Det ble en tung beslutning å ta, men det som var minst ønskelig måtte gjøres. Lidvar hadde ikke bare levd et utsvevende liv, men også vært til skam for sin søvnglade herre. I tillegg var det han som hadde mest kjøtt på beina. Dommen var klar: dødsdom.

Advarer om sterke scener!

Slaktingen ble gjort av en masai..

En siste dans før Melania viste kokkekunster..

Den samme kvelden ble det storslått selskap hos familien Ami.

Et herlig måtlid tilbredt av Melania, Joakims kone.

Dere kan tro Sigmund lo godt da han så dette før han spaserte stolt inn i sitt lille harem.

Lite vet han om at han er den neste i rekken. "Den som ler sist ler best"

Dagsturer med bøker..

Siden sist har det ikke vært noen lengre bokturer, men jeg har vært på flere dagsturer til markedsplasser ute i distriktet. På et par av disse turene fikk jeg med meg Chrisc-voluntørene Helge Lauvsnes og Henrik Fjørtoft. Her kommer noen glimt fra noen masaimarked;

På vei ut til et av markedene..

Det var ikke bare vi som skulle på marked..

Kommer man litt for tidlig på dagen ser det slik ut..

Men folkene kommer - bare gi de litt tid..

Joda, alle vet at det er markedsdag i dag..

Og etter hvert kom vi også igang med salget..

I håp om å få flere kjøpere rusler vi også rundt på markedet med bøker og snakker med folk. Her med noen potensielle kjøpere..

Ikke så langt fra markedsplassen var det noen som slaktet kyr. Mm..

På et av masaimarkedene ble vi kjent med en av evangelistene i den lutherske kirken i området. Her er vi på et lite kirkebesøk, men vi lovet å heller komme tilbake på en søndag..

Hvor er Trond?

NORWAY