Roadtrip to Dodoma..

Ettersom Eivind Johannes nå er back in business, kunne Gero nå omsider vende tilbake til MAF-basen i Dodoma etter flere måneder som vikar på basen her i Arusha. Utfordringen var bare at han i tillegg til flyttelasset sitt hadde en schæfer og en motorsykkel. Redningen ble at en av NLM sine biler ventet på å komme seg til Dodoma på verksted. Jeg fikk da spørsmål om jeg kunne tenke meg å kjøre ned denne bilen, og slik ble det. Litt over klokken seks lørdag morgen, med Bjarte Leihaug for fullt på kassettspilleren og en smårasistisk schæfer bak i bilen, satte jeg kursen mot hovedstaden. Gero selv kjørte motorsykkelen.

Bono

Det tok ikke lang tid før asfalten tok slutt og vaskebrettene dukket opp. Da måtte Bjarte Leithaug takke for seg etter å bli overdøvet av bilens risting og støy. Til og med Marit&Irene-kassetten måtte gi opp denne kampen. Men til tross for et musikalsk nederlag var det en flott tur. Vi brukte totalt 12,5 timer på turen, som er ca 450 km. Når sant skal sies hadde vi flere litt lengre pauser. Det tar nemlig litt tid å få luftet og matet en hund samtidig som en motorsyklist skal av og på med utstyr. Veiene kan vel heller ikke skryte på seg å ha norsk standard. Leste for noen uker siden et stort oppslag i en norsk nettavis om en som klaget på ett hull i veien. En ting kan jeg si med sikkerhet; han har aldri vært i Afrika. Politikontroller tar jo også litt tid. Denne gangen slapp vi heldigvis unna med kun 4 kontroller...

I hundre..

Gero først og jeg etter..

Der hvor det var mest vaskebrett valgte vi sideveier. Helt greit for min del..

Ikke akkurat norsk veistandard..

Ja, dette er hovedveien fra Arusha til hovedstaden..

Naturlige formasjoner..

For dere som er i tvil: Joda, livet bahandler meg for tiden bra..

Godt med pause etter å ha kjørt lenge på støvete veier i god varme..

Alltid greit med godt merket vei..

For motorsyklisten sin del måtte vi innom et par bensinstasjoner..

Ingenting å si på publikum da vi skulle fylle bensin og lufte Bono..

Mye flott natur..

Bortsett fra en stor flokk med aper var det lite ville dyr å se..

På hver sin sykkel..

Noen hus langs veien..

Ja, de dukker opp på de mest utenkelige plasser..

Mildt sagt store trær..

Herlige Afrika.. Det ble mørkt før vi kom frem, så fikk med oss en flott, afrikansk solnedgang..

--

(Her burde det vært noen bilder fra søndagen, men det ble lite fotografering da. Lå blant annet nærmere tre timer i en hengekøye under en kokospalme og drakk kald glass-cola og slappet av...)

--

Som takk for hjelpen for å kjøre flyttelasset til MAF-piloten, fikk jeg dekket flytur tilbake med et av MAF sine fly. Det tok ca 50 minutter fra Dodoma til vi mellomlandet på Haydom. Deretter tok det ca tilsvarende tid til Kilimanjaro International Airport. Derifra tok jeg taxi tilbake til Scripture Mission..

Piloten med Mt.Hanang i bakgrunnen.. Rullebanen på Haydom.. Sykehusområdet på Haydom i fugleperspektiv når vi flyr mot Arusha..

En annerledes søndagstur..

Etter å ha vært i kirken var det, slik som en del har som tradisjon, duket for søndagstur. En litt annerledes søndagstur vel og merke. Eivind Johannes inviterte med på ettermiddagstur med landcruiseren sin i bushen. Gero ble også med, men på motorsykkel. Turen gikk så litt nordover før vi tok av veien og kom ut i det vi i Norge vil kalle kupert terreng. Her fikk også jeg meg en kjøretur med motorsykkelen til Gero; mildt sagt gøy! Ja, nettopp dette er noe av det fantastiske med Arusha; så sentralt, men samtidig så kort vei ut i Guds frie natur. Før vi visste ordet av det hadde vi sjiraffer på begge sider av bilen. Gaseller og sjakaler så vi også, og på de mest utenkelige plasser dukket det også opp en og annen masai..

Happy friday!

Inn gjennom porten strømmer det et hav av unger. De minste kan knapt gå og blir båret av eldre søsken. Klærne til mange av dem er skitne og fillete, men det glemmer man fort når en ser smilet og ekstasen i øynene. Det er nemlig fredag i dag. Da samles ungene fra nabolaget her på tomten for å leke og høre om Jesus. Først er det lek en stund, så er det samling i kibandaen. Der synger de barnesanger for full hals og Melania (Joakims kone) forteller bibelhistorier. Deretter fortsetter de å leke frem til mørket kommer sigende. Da høres barnelatteren nedover veien idet de en etter en går ut av porten. Hva som venter dem der ute, det vet jeg ikke. Men jeg vet at de alle bærer én felles drøm; at det skal være fredag i morgen også....

 Her spiller de fotball i rundkjøringen på tomten..

Her synges det barnesanger for full hals i kibandaen..

Melania holder andakt..

Bønnemøte..

Hver torsdag har NLMs misjonærer i Øst-Afrika bønnemøte. Da samles vi som er i samme område til felles kvelds og bønnemøte. Et flott avbrekk i uken..

Her Gero og Harald (to tyskere), meg og Eivind Johannes. Bak kamera står Reidun.

"Second hand"

Etter å ha ryddet og sortert i gamle ting her på tomten, arrangerte vi marked for arbeiderne dagen før Reidun reiste tilbake til Norge. Her kunne de kjøpe alt fra klær til gardiner, pyntegjenstander og redskaper; til alles store begeistring! En fin og effektiv måte å bli kvitt noe på – samtidig som det var til nytte og glede for de nasjonale arbeiderne. Som vanlig når det gjelder denne type handel, er mannfolkene først ferdig. Ja, før jeg hadde fått opp kameraet var de allerede ferdig med handelen og dratt hjem...

Damene i shopping-modus..

Den heldigste ble nok Severa, som fortjent stakk av med denne fantastiske hårtørkeren..

Safi sana!

”Mamma, har du kommet på besøk allerede?” var tanken som slo meg idet jeg stormet inn døren i ettermiddag. Jeg ble stående målløs i noen sekunder og bare se meg rundt. Den ryddige og nyvaskede leiligheten fikk meg til å mimre tilbake til barndommens gode dager da jeg fortsatt bodde hjemme. (I løpet av de to siste årene på folkehøgskole tror jeg nemlig både jeg og min romkamerat til sammen kan telle på én hånd antall ganger rommet ble skikkelig vasket.) På rommet mitt ble jeg møtt av en oppredd seng og hvor alt det andre var ryddet fint på plass. Badet skinte så fint at jeg kunne sleiket doskålen, uten å være bekymret for inntak av uønskelige bakterier. På kjøkkenet er oppvasken tatt og på bordet ligger ferske rundstykker. Da jeg så ut vinduet hang jammen meg mine nyvaskede klær til tørk også.. Men for første gang i mitt liv var det ikke mamma som stod bak denne luksusen. Jeg er nemlig voksen nå. Jeg bor ikke hjemme. Jeg kan ta mine egne valg...  Jeg har derfor valgt å skaffe meg hushjelp!

Min dyktige hushjelp, Jennifer

Noen glimt fra tomten..

Her kommer noen bilder fra tomten her i Arusha..

Veien opp til tomten

Porten til tomten. Her på tomten er det vakthold hele døgnet.

Med en slik hilsen blir jeg møtt hver gang jeg kjører inn og ut fra tomten.

Her vaktmannen Remi med naboungene.

Jeg med Linda på skuldrene; yngstedatteren til Joakim.

To av vakthundene her på tomten, Thana og Bono.

De to eneboligene her på tomten..

Gjestehuset med Mt.Meru i bakgrunnen..

Her til venstre i huset bak gjestehuset bor jeg..

Her bor jeg..

Soverommet mitt..

På grunn av malaria-mygg på størrelse med norsk gråspurv må jeg bruke myggnetting..

Badet..

Kjøkken/stue..

Her, i denne kibandaen spiser vi lunsj hver dag..

De nasjonale arbeiderne her på tomten..

Her er boklageret vårt.

Rommet i midten brukes også som klasserom dersom det er skoleelever på tomten..

Kontoret og bokhandelen. Det er her jeg etterhvert skal jobbe..

Bananer er bare noe av det tomten kan tilby av frukt og grønt..

Solnedgangen fra tomten..