"African time" har også sine ulemper..

En av oppgavene denne uken har vært å ta med alle bilene ned på politistasjonen. Det er nemlig tid for den årlige sikkerthetskontrollen. Kontrollen består av testing av lydhorn, vindusviskerne og alle lysene. That’s it. Resultaten av godkjent test er et signert klistremerke i frontruten. På grunn av dårlig tid fikk vi ikke ordnet det ene baklyset på den siste bilen før kontrollen, men vi kjøpte en pære på veien. Kontollen gikk selvfølgelig helt greit frem til baklysene skulle sjekkes. Da fikk vi klar beskjed fra lovens lange arm at vi måtte dra på verksted og skifte pære for så å komme tilbake. Men vi hadde jo pæren, så vi kjørte bare rett på andre siden av gaten og skiftet selv. Så var vi tilbake tre minutter etterpå, klar for kontroll. ”Hvorfor i alle dager driver denne hvite mannen og skrur på bilen rett utenfor politiets område?” var spørsmålet Joakim fikk da vi var tilbake. Han var tydeligvis ikke helt fornøyd med hvordan vi løste problemet med baklyset, men omsider gikk han endelig med på å fortsette kontrollen. Kontrollen gikk greit og vi fikk stilt oss i kø for å få skrevet under papirene og motta klistremerket. Etter å ha stått en god stund i kø, fikk vi vite at hun som hadde ansvar for klistremerkene hadde tatt lunsjpause – og selvfølgelig tatt med seg klistremerkene. Ingen visste hvor hun var. Da hun endelig var tilbake var vi klar for å få klistremerket og dra hjem. Men neida, nå var hun selvfølgelig tom for klistremerker. Hun måtte da på et annet kontor å hente flere. Det tok nærmere én time, så da hun var tilbake stod køen langt utenfor kontorbygningen. Joakim stod nå i kø, så jeg satt utenfor på trappen og ventet. Da kom en politibil ryggende i full fart forbi – komisk nok uten ryggelys..

Etter nærmere to og en halv time stod jeg endelig med et klistremerke i hånden med en verdi på 15 norske kroner. For meg var det i øyeblikket mer verdt enn et OL-gull..

Med det etterlengtede klistremerket i hånden var jeg klar for å feire. Turen gikk derfor ned på fruktmarkedet i sentrum for å kjøpe vannmelon. Vi fikk til slutt prutet ned til ca 7 norske kroner for en hel vannmelon – nice price. Prikken over i’en var imidlertid at en stor rotte løp over foten min i det jeg skulle velge hvilken vannmelon jeg ville ha...

Fruktmarkedet i sentrum