mandag 27. oktober 2008

"Jaja, sånn går no dagene.."

Dagene går og jeg innser at det er nokså lenge siden jeg har oppdatert blogen. Problemet er ikke at jeg ikke har noe å skrive om, men derimot at det har vært forholdsvis travelt. Ja, det til tross for at jeg ennå ikke har fått arbeidstillatelse. (Det kunne jo vært en unnskyldning i seg selv, ettersom blogoppdatering noen dager føles som arbeid) Ja, du hørte riktig; Jeg har snart vært her i 3 måneder, uten arbeidstillatelse. Og for du som er verdensvant vet du at et turistvisum her varer maks 3 måneder, så jeg håper det ordner seg snart. Rød tråd. Det må også sies at jeg har fått to avslag, men nå skal det visst endelig se ut til å ordne seg - men det kan jo fortsatt ta tid! Ja, det er noe eksotisk og fortryllende over uttrykket ”African time – tiden går ikke, den kommer!” Men jeg må innrømme at jeg etter å ha bodd her en stund også har fått merke baksiden. For å si det som det er; ”African time" er noe av det beste og verste her! De to motsetningene går liksom liksom hånd i hånd - det kommer helt an på situasjonen. Tilbake til den røde tråden. Men til tross for at jeg lever på turistvisum har turistfølelsen minket vesentlig siden jeg kom. Ja, hverdagen har på en måte nådd meg her også og jeg føler meg faktisk hjemme nå. Ja, jeg skal ikke legge skjul på at jeg trives svært godt i den afrikanske tilværelsen. Jeg må likevel innrømme at jeg ser svært frem til å få arbeidstillatelsen på plass, slik at jeg kan begynne å jobbe for fullt og gjøre det jeg er kommet for å gjøre: Jeg kan blant annet ikke da på boksalgsturer før papirene er på plass.. Og så til slutten på den røde tråden. Et negativt symptom på svekket turistfølelse er imidlertid at kameraet mitt blir mer et utstillingsobjekt på rommet enn en flott-opplevelse-foreviger. Det går hardt utover blogoppdateringer! - Men ingen forbedringer uten forbedringspotensiale, så bare gi meg litt tid.. Tiden går jo ikke, den kommer..

tirsdag 7. oktober 2008

"Dagen er ikke helt den samme uten.."

”NORWAY!” hører jeg bli ropt av full hals fra den andre siden av gaten. Nei, det er ingen tvil om at det er min oppmerksomhet de vil ha. De kjenner meg nemlig igjen nå, disse avisselgerne. I enkelte gater i sentrum kan jeg ikke lengre bevege meg anonymt. Før jeg har fått tid til å tenke meg om er jeg omringet av selgere: ”VG?VG!VG?” roper de i håp om å få solgt en avis. Noen av dem vifter også med Aftenposten, Dagbladet og andre litt mindre norske aviser. Jeg må innrømme jeg slår til og kjøper en avis en gang i blant. For litt over 10 norske kroner får jeg nemlig kjøpt gårsdagens avis her i Arusha sentrum!

Det er deilig å være norsk i Danmark heter det.
Men det kan jammen meg være deilig å være norsk i Tanzania også..

mandag 29. september 2008

Roadtrip to Dodoma..

Ettersom Eivind Johannes nå er back in business, kunne Gero nå omsider vende tilbake til MAF-basen i Dodoma etter flere måneder som vikar på basen her i Arusha. Utfordringen var bare at han i tillegg til flyttelasset sitt hadde en schæfer og en motorsykkel. Redningen ble at en av NLM sine biler ventet på å komme seg til Dodoma på verksted. Jeg fikk da spørsmål om jeg kunne tenke meg å kjøre ned denne bilen, og slik ble det. Litt over klokken seks lørdag morgen, med Bjarte Leihaug for fullt på kassettspilleren og en smårasistisk schæfer bak i bilen, satte jeg kursen mot hovedstaden. Gero selv kjørte motorsykkelen.
Bono
Det tok ikke lang tid før asfalten tok slutt og vaskebrettene dukket opp. Da måtte Bjarte Leithaug takke for seg etter å bli overdøvet av bilens risting og støy. Til og med Marit&Irene-kassetten måtte gi opp denne kampen. Men til tross for et musikalsk nederlag var det en flott tur. Vi brukte totalt 12,5 timer på turen, som er ca 450 km. Når sant skal sies hadde vi flere litt lengre pauser. Det tar nemlig litt tid å få luftet og matet en hund samtidig som en motorsyklist skal av og på med utstyr. Veiene kan vel heller ikke skryte på seg å ha norsk standard. Leste for noen uker siden et stort oppslag i en norsk nettavis om en som klaget på ett hull i veien. En ting kan jeg si med sikkerhet; han har aldri vært i Afrika. Politikontroller tar jo også litt tid. Denne gangen slapp vi heldigvis unna med kun 4 kontroller...
I hundre..

Gero først og jeg etter..

Der hvor det var mest vaskebrett valgte vi sideveier. Helt greit for min del..
Ikke akkurat norsk veistandard..
Ja, dette er hovedveien fra Arusha til hovedstaden..
Naturlige formasjoner..
For dere som er i tvil: Joda, livet bahandler meg for tiden bra..
Godt med pause etter å ha kjørt lenge på støvete veier i god varme..
Alltid greit med godt merket vei..
For motorsyklisten sin del måtte vi innom et par bensinstasjoner..
Ingenting å si på publikum da vi skulle fylle bensin og lufte Bono..
Mye flott natur..
Bortsett fra en stor flokk med aper var det lite ville dyr å se..
På hver sin sykkel..
Noen hus langs veien..
Ja, de dukker opp på de mest utenkelige plasser..
Mildt sagt store trær..
Herlige Afrika.. Det ble mørkt før vi kom frem, så fikk med oss en flott, afrikansk solnedgang..
--
(Her burde det vært noen bilder fra søndagen, men det ble lite fotografering da. Lå blant annet nærmere tre timer i en hengekøye under en kokospalme og drakk kald glass-cola og slappet av...)
--
Som takk for hjelpen for å kjøre flyttelasset til MAF-piloten, fikk jeg dekket flytur tilbake med et av MAF sine fly. Det tok ca 50 minutter fra Dodoma til vi mellomlandet på Haydom. Deretter tok det ca tilsvarende tid til Kilimanjaro International Airport. Derifra tok jeg taxi tilbake til Scripture Mission..
Piloten med Mt.Hanang i bakgrunnen.. Rullebanen på Haydom.. Sykehusområdet på Haydom i fugleperspektiv når vi flyr mot Arusha..

onsdag 24. september 2008

En annerledes søndagstur..

Etter å ha vært i kirken var det, slik som en del har som tradisjon, duket for søndagstur. En litt annerledes søndagstur vel og merke. Eivind Johannes inviterte med på ettermiddagstur med landcruiseren sin i bushen. Gero ble også med, men på motorsykkel. Turen gikk så litt nordover før vi tok av veien og kom ut i det vi i Norge vil kalle kupert terreng. Her fikk også jeg meg en kjøretur med motorsykkelen til Gero; mildt sagt gøy! Ja, nettopp dette er noe av det fantastiske med Arusha; så sentralt, men samtidig så kort vei ut i Guds frie natur. Før vi visste ordet av det hadde vi sjiraffer på begge sider av bilen. Gaseller og sjakaler så vi også, og på de mest utenkelige plasser dukket det også opp en og annen masai..

mandag 22. september 2008

Happy friday!

Inn gjennom porten strømmer det et hav av unger. De minste kan knapt gå og blir båret av eldre søsken. Klærne til mange av dem er skitne og fillete, men det glemmer man fort når en ser smilet og ekstasen i øynene. Det er nemlig fredag i dag. Da samles ungene fra nabolaget her på tomten for å leke og høre om Jesus. Først er det lek en stund, så er det samling i kibandaen. Der synger de barnesanger for full hals og Melania (Joakims kone) forteller bibelhistorier. Deretter fortsetter de å leke frem til mørket kommer sigende. Da høres barnelatteren nedover veien idet de en etter en går ut av porten. Hva som venter dem der ute, det vet jeg ikke. Men jeg vet at de alle bærer én felles drøm; at det skal være fredag i morgen også....

 Her spiller de fotball i rundkjøringen på tomten..

Her synges det barnesanger for full hals i kibandaen..
Melania holder andakt..

Bønnemøte..

Hver torsdag har NLMs misjonærer i Øst-Afrika bønnemøte. Da samles vi som er i samme område til felles kvelds og bønnemøte. Et flott avbrekk i uken..

Her Gero og Harald (to tyskere), meg og Eivind Johannes. Bak kamera står Reidun.

"Second hand"

Etter å ha ryddet og sortert i gamle ting her på tomten, arrangerte vi marked for arbeiderne dagen før Reidun reiste tilbake til Norge. Her kunne de kjøpe alt fra klær til gardiner, pyntegjenstander og redskaper; til alles store begeistring! En fin og effektiv måte å bli kvitt noe på – samtidig som det var til nytte og glede for de nasjonale arbeiderne. Som vanlig når det gjelder denne type handel, er mannfolkene først ferdig. Ja, før jeg hadde fått opp kameraet var de allerede ferdig med handelen og dratt hjem...

Damene i shopping-modus..

Den heldigste ble nok Severa, som fortjent stakk av med denne fantastiske hårtørkeren..

onsdag 17. september 2008

Noen glimt fra tomten..

Her kommer noen bilder fra tomten her i Arusha..
Veien opp til tomten
Porten til tomten. Her på tomten er det vakthold hele døgnet.
Med en slik hilsen blir jeg møtt hver gang jeg kjører inn og ut fra tomten.
Her vaktmannen Remi med naboungene.
Jeg med Linda på skuldrene; yngstedatteren til Joakim.
To av vakthundene her på tomten, Thana og Bono.
De to eneboligene her på tomten..
Gjestehuset med Mt.Meru i bakgrunnen..
Her til venstre i huset bak gjestehuset bor jeg..
Her bor jeg..
Soverommet mitt..
På grunn av malaria-mygg på størrelse med norsk gråspurv må jeg bruke myggnetting..
Badet..
Kjøkken/stue..
Her, i denne kibandaen spiser vi lunsj hver dag..
De nasjonale arbeiderne her på tomten..
Her er boklageret vårt.
Rommet i midten brukes også som klasserom dersom det er skoleelever på tomten..
Kontoret og bokhandelen. Det er her jeg etterhvert skal jobbe..
Bananer er bare noe av det tomten kan tilby av frukt og grønt..
Solnedgangen fra tomten..