Mt.Meru (4562 m.o.h.)

Siden jeg kom hit til Arusha i august i fjor har jeg hver dag skuet opp på det majestetiske fjellet Mt.Meru. Som turglad nordmann hadde det blitt for dumt å bo et helt år i Arusha uten å sette mine føtter på toppen..

Den tre dager lange turen begynte inne i Arusha Nationalpark. Her ser dere meg med en giraff i bakgrunnen..

Men jeg dro ikke på tur alene: Men meg på turen var også Helge Lauvsnes

Henrik Fjørtoft

og Per Ove Malmin

Helge og en giraff med toppen i bakgrunnen..

På vei opp gikk vi først og så på et av fossefallene..

Deretter satte vi kursen mot Miriakamba Hut som ligger på ca 2500 m.o.h. Turen begynte på ca 1500 m.o.h.

Nesten som i Norge..

Mariakamba Hut, hvor vi overnattet den første natten.

Her fikk vi beskjed om å være forsiktige dersom vi skulle ut på do om natten, bøflene var visst ikke til å spøke med..

Peri skriver i gjesteboken mens han venter på å få servert pannekaker. Som ekte nordmenn valgte vi å bære alt utstyret selv og ta med oss egen mat. Men for å få lov å gå turen må en ha med en guide med våpen, med tanke på ville dyr..

Neste morgen var det klart for nok en stigning på ca 1000 høydemeter, opp til Saddle Hut. Et lite tre som har veltet over stien.. ..så var det klart for kulestøt med elefantbæsj.. Her var det tid for lunsj - Toro's supper slår aldri feil på tur.. Her fant vi en liten kamelon på veien.. Restitusjon er viktig.. Peri var  i godt humør, som alltid.. =)

For avklimatiseringen sin del tok jeg og Henrik turen opp på Little Meru. De resterende 50% av turgruppen orket rett og slett ikke. Men til vår store fordel; Da vi kom ned igjen var nemlig maten klar: biff!

Den kvelden la vi oss før Barne-TV var slutt. Vi skulle nemlig opp mitt på natten og begynne å gå mot toppen..

Her gikk vi i bekmørket med hodelykter..

Etter noen timer ble det helt stjerneklart og vi kunne skue toppen..

Fra Saddle Hut til toppen var det ca tusen høydemeter.

Endelig på toppen! Mens vi ventet på soloppgangen skrev vi oss inn i historiebøkene.. Her tar jeg en liten dans for å holde varmen. I bakgrunnen ser dere Mt.Kilimanjaro.. Mens vi venter.. Sakte men sikkert kom solen snikende fram bak Kilimanjaro..

Fantastisk utsikt.. Henrik nyter soloppgangen. Dette var det nærmeste jeg kom vinter i år.. Meg på toppen (Socialist Peak)! Stor takk til mamma for hjemmestrikkede ullsokker som holdt meg varm på fingrene..

Så begynte nedturen. Ja, det ble en langt tur: Først gikk vi jo fra ca 3500 til toppen om natten. Og så skulle vi helt ned (ca 3000 høydemeter) til bilen samme dag..

Ganske bratt noen steder, ja.. Kilimanjaro Henrik

Et majestetisk fjell..

Peri

Her ser vi Ash Cone til venstre og toppen til høyre. Som dere ser er det er vulkansk område.. Bilder sier mer enn tusen ord.. Timon, Pumba og meg når vi nyter utsikten mot Kilimanjaro En utsikt jeg sent glemmer..

Takk for en strålende tur, gutter!

Arusha Nationalpark

For noen uker siden dro vi en gjeng i Arusha Nationalpark, men turen skulle visst ikke bli helt som planlagt. Etter en del forsinkelser kom vi oss endelig inn i parken, men det tok ikke lang tid før en av de som var med fikk en telefon. Da var venninnen lagt inn på sykehus i Moshi med malaria. Hun valgte derfor å dra tilbake til Moshi, mens vi fem som var igjen valgte å fortsette safarien..

Når sant skal sies fant vi ut at Arusha Nationalpark ikke er verdens mest dyrerike park,

men noen dyr så vi. Men naturmessig var det en veldig flott park!

En flamingo..

..men det var ikke den eneste vi så.. Ja, dette er en giraff, dersom noen lurte..

Enda flere flamingoer..

En flokk med bøfler..

Team extreme på et av utsiktspunktene i parken..

Verdens vakreste tunnell..

Ja, alt gikk som det skulle, helt til deg ikke gikk som det skulle lengre. Da det nærmet seg stengetid for parken skulle vi bare en liten tur opp på en høyde og se på et krater. Det var da det begynte å komme ufine lyder fra motoren. Vi fant til slutt ut at det kom fra register-reimen, så vi turde ikke kjøre videre. Heldigvis kom det en annen safaribil etter en stund som kunne taue oss ut til porten. Men rett før han skulle taue oss fikk han selvfølgelig en punktering..

Da vi kom til porten ringte vi til Joakim og fikk han til å komme og taue oss tilbake til Scripture Mission. Det skulle bli vanskeligere enn tenkt.. Jeg har mistet tellingen på antall ganger slepetauet røk. I tillegg ble vi stoppet flere ganger av politiet som ønsket å gjøre det vanskelig for oss. Men til slutt, rundt klokken elleve om kvelden kom vi tilbake. Da hadde jeg vært på tur i nesten 17 timer..