Hurra for 17.mai

Utrolig nok, men også i år var 17.mai ifølge kalenderen den 17.mai. Hjemme har jeg lært at dersom dette klaffer, noe det faktisk har gjort så lenge jeg kan huske, blir det feiring av Norges nasjonaldag. Og nei, som nordmann er det intet unntak om en befinner seg utenfor kongeriket, i dette tilfellet sør for ekvator..

Dagen startet med en høytidelig 17.mai-frokost hos Malmin. Her synges "Ja vi elsker.."

Ettersom 17. mai i år var på en søndag, dro vi i kirken etter frokost..

..Så fortsatte feiringen på Scripture Mission. Her ser du årets 17.mai-tog!

God stemning! Ja, til og med Bambie hadde fått på seg et flagg..

De to ettåringene..

Ingen 17.mai uten aktiviteter for små og store; Her Per Ove og Kristin i potetløp-duell..

Derettet var det duket for festmiddag på Hotell Malmin.

Eivind Johannes stilte med biffen; selvskutt impala..

..Men hvis du tror det sluttet der må du tro om igjen;

Etter middag ventet nemlig et kakebord og senere på kvelden var det rømmegrøt og spekemat som stod på menyen. En festdag uten sidestykke: Hipp, hipp hurra!

1.mai - Arbeidernes dag..

For dere som har gått på skole og fulgt med i timen vet dere at 1.mai er mer enn bare en dato, men også kjent som arbeidernes dag. Heller ikke her på Scripture Mission er det noe unntak. I flere år har det vært tradisjon med tur med arbeiderne og også i år valgte vi å være tro mot tradisjonene. Uten våre nasjonale medarbeidere hadde det nemlig vært vanskelig å drive misjon her, så med en påspandert fellestur ønsket vi også i år markere vår takknemlighet. Etter demokratisk valg blant kollegiet ble det bestemt at årets fellestur skulle gå til Ngorongoro krateret. Jeg for min del ble også leid inn som sjåfør. Vanligvis er det jo en tanzanianer som kjører rundt på bleikinger i disse nasjonalparkene. Jeg følte meg derfor svært privilegert som fikk være sjåfør og guide med bilen full av tanzanianere. Her kommer noen glimt;

Første stopp ble i Karatu hvor vi spiste frokost. God stemning!

Før vi kjørte ned i krateret nøt vi utsikten..

En liten maasai-gutt gjeter dyrene sine nede i krateret.

Da er det godt å ha et spyd, med tanke på alle de ville dyrene.

Her har vi lunsjpause inne i parken. På menyen stod boller og brus.

Cheese!

Melania & Joakim

Og meg og Joakim. (Ja, han er sjefen min, hehe..)

..Og vi var alle enige om at det hadde vært en fin tur..

Drit og dra..

Til tross for bokstavlig talt dårlig magefølelse satte jeg meg på motorsykkelen og kjørte til Wa'ama en fredag i slutten av april. Lenge hadde jeg nemlig hatt et ønske om å være med på visining av Jesus-filmen og nå var endelig muligheten der. Med meg på turen tok jeg meg meg Helge og Henrik, som da hadde kun få dager igjen før hjemreisen til Norge. De hadde da vært i Tanzania over et halvt år, uten å ha vært på 'landsbygda'. Det hadde blitt for dumt om de ikke også hadde fått med seg den biten og ansvarsfølelsen kom snikende. Resultatet ble da leie av motorsykler og et besøk hos Ben og Jesse som er lærere ved Wa'ama bibelskole. Her kommer noen glimt:

Plipp, plopp og plomma.

Henrik i godt humør, til tross for et uønsket møte med bakken..

Da vi omsider kom frem til Wa'ama hadde vi ikke tid til annet enn å slenge fra oss sekkene. Vi skulle nemlig bli med Ben og Jesse ut og vise Jesus-filmen i en av landsbyene i nærheten..

Her rigger vi opp utstyret rett før det ble mørkt..

Her ordnes siste finpussen før kristne musikkvideoer begynte å rulle på skjermen. Musikken fra høytalerne viste seg å være et godt trekkplaster. Det var også tidligere informert om visningen, så etter hvert som musikkvideoene ble spilt dukket det opp én etter én.. Sakte men sikkert, fra alle retninger, kom folk stømmende til for å se filmen om Jesu liv på oversatt til sitt eget morsmål. Tilsammen regner vi med at det var mellom 500-700 tilstede under visningen.. Alle som var til stede har nok hør om Jesus, men om alle kjenner Ham vet jeg ikke.. Etter møtet hadde en av bibelskoleelevene en andakt og det ble tilbudt forbønn for de som ønsket det.. Jeg for min fikk også andre ting å tenke på enn å følge med på filmen. Heldigvis kjente jeg handlingen fra før. Den kvelden fikk jeg nemlig skikkelig afrikamage, som resulterte i et flertall skogsbesøk under filmvisningen. Det ble en natt med mange dobesøk. Ettersom mine turkamerater hadde en avtale i Arusha dagen etter, var det bare én ting å gjøre: Drit - og dra. Jeg slo nok ny rekord i antall dopauser på en motorsykkeltur. Få minutter etter ankomst i Arusha åpnet også slusene oppover. Resultatet ble å sitte på do og spy samtidig. Men ellers var det en veldig fin tur!!

Rune og Bambie..

Som dere fikk med dere i forrige innlegg har jeg i tillegg til hanen Sigmund nå anskaffet meg to geiter. Og jeg må bare få legge frem resultatene fra undersøkelsen min med en gang: Geiter er dumme dyr, men dog sjarmerende! Å se en geit inn i øynene er som å skue inn i evigheten.. Spør du om de kan klippe gresset, klipper de både hekken og blomstene til naboen med det samme.. Men en gang i blant glimter de til, for eksempel når de gjør som menneskene og reiser seg på to for å oppfylle sine ønsker. Eller når de leiter etter meg inne på kontorene og roper, kun for å bli kost litt i hodebunnen.. Og det er denne motsetningen som fascinerer og sjarmerer. Samspillet mellom smart og dum. Dette gjør også at enhver geitebonde med respekt for seg selv gir geitene sine navn...

  

Denne karen har etter forslag fra Joakim blitt oppkalt etter sjefen vår, Rune Mjølhus.

Dere som kjenner Rune forstår helt sikkert hvorfor.. Og ja, han er svært fornøyd med det tøffe smykket sitt!

Denne lille snella, har med hjelp fra barna på tomten fått navnet Bambie..

Rune i kjent stil..

Trond lar meg ligge i grønne enger..

Boktur til Sukuro og Terat..

15. april var det igjen klart for boksalgstur. Denne gangen gikk turen til maasai-steppene sør for Arusha. Ingen av de som nå er på Scripture Mission hadde tidligere vært i området, noe som gjorde det ekstra spennende. En del av arbeidet jeg driver med nå er nemlig å kartlegge markedsplasser slik at det kan drives mer effektiv distribusjon i fremtiden. Med meg på turen tok jeg med meg Benista, som siden nyttår har jobbet i bokbutikken her på SM. Han er nemlig maasai og snakker språket  - en stor fordel når enkelte i disse områdene verken forstår bergensk, norsk, engelsk eller swahili..

På vei mot Loikisale og Loiborsoit - mens veiene fortsatt var tørre..

Regntiden har nå endelig nådd Arusha:

En velsignelse for folket - en velsignelse for oss som kjører Landcruiser;)

Her har vi akkurat kommet oss opp igjen etter å ha sittet fast i et gjørmehull..

Grønt og fint..

En forstår at en er på skikkelig bushtur når man kjører flere mil på jord/gjørmeveier uten å se et eneste menneske. Noen plasser forsvant også veien og vi måtte lage vår egen vei. Da det i tillegg plutselig løp noen struts og en flokk med gaseller parallelt med bilen var det liten tvil om at vi befant oss i Afrika. Herlig!

..Men så kom vi til dette krysset! Det eneste vi kunne se her var en enslig gru som gikk og beitet.. Ettersom veiene ikke vistes på kartet var det bare én ting å gjøre: kjøre én av retningene og håpe på at det var riktig! Etter en nøye vurdering valgte vi til slutt høyre - et smart valg..

Her kom vi forbi en flokk med sebra.. Benista med sebraer i bakgrunnen.. Etterhvert begynte det å dukke opp en og annen maasai rundt omkring. Et godt tegn på at vi nærmet oss sivilisasjon..

Etter en del forsinkelser på grunn av dårlig vei kom vi til Sukuro, hvor vi visste at de hadde markedsdag. Her hadde vi avtale om å møte sønnen til en evangelist i Terat. Han ble vår eminente guide for resten av oppholdet.. 

Da det nærmet seg kveld kjørte vi videre til Terat hvor vi skulle overnatte.

Her var det tilbud om fellesreise fra markedsplassen..

Vi hadde booket rom på et lite gjestehus i Terat, men da vi kom frem viste det seg at det var fullt i herberget. Men vi fikk til slutt låne dette rommet; én seng uten dyne eller teppe. Da var det bare å legge seg med klærne på, og for plassens skyld med hodet i hver sin retning..

Neste morgen spiste vi frokost (chai og chapati) i denne restauranten. På denne restauranten spiste vi alle måltidene, bortsett fra siste kvelden når de var tom for mat. Da ble det kjekt og brus til middag..

Mens vi satt og spiste frokost satt denne karen og forberedte middagen vår..

Etter frokost var vi tidlig nede på markedsplassen for å sikre en god plassering..

Litt etter litt dukket det opp folk og etter et par timer var det maasaier over alt..

Innimellom begynte det å regne og vi måtte ta bøkene inn i bilen. Da passet det bra å lese bibelhistorier for barna..

Denne dagen var det også noen som arrangerte kristne utemøter på markedsplass - til fordel for boksalget..

Mens Benista tok seg av boksalget tok jeg meg en liten pause og gikk rundt på markedet. For å gjøre en lang historie kort: Det endte med at jeg kjøpte en geit! Impulskjøp tenker du? Ånei, jeg hadde faktisk lenge vært på utkikk etter en.. Etter mange runder med pruting fikk jeg til slutt denne karen (geiten altså) for ca 130 norske kroner..

..Men jeg kunne jo ikke ha geiten i bilen hele natten. Geiten ble dermed forhåndsbetalt og vi avtalte hvor vi skulle møtes neste morgen. Men tror du den tidligere eieren møtte opp som avtalt? Ikke akkurat.. De første morgentimene gikk dermed med til å løpe innom utallige jordhytter for å finne ut hvor denne karen bodde. Til slutt fant vi endelig huset hvor han bodde. Han kom da med en dårlig unskylding om at han ikke hadde hatt tid til å komme ned med den. Tid? Er det noe det er nok av her nede, så er det tid...

Endelig på plass.. På vei tilbake til Arusha hadde vi avtale om å komme innom denne kirken og selge bøker.. Så gikk turen tilbake til Arusha..

På vei tilbake kjørte vi også innom et marked i nærheten av Tengeru. På dette markedet var boksalget dårlig, men jeg endte opp med å kjøpe en geit til.. Mer oppdatering kommer fortløpende..

  

Selv om vi på denne turen ikke fikk solgt så mye som vi hadde håpet har vi ingen grunn til å klage. Vi fikk solgt mange bibler og andre kristne bøker, og spesielt kjekt  var det å igjen kunne selge Bibelen på masaispråket. Den har nemlig manglet i butikkhyllene i lang tid. Ja, det er stort å se hvilket positive forandringer Guds Ord gjør med folk og samfunn her nede..