Søndag 10.august var det, slik som det pleier, duket for gudstjeneste. Jeg ble da med Joakim og familien i en av de lutherske kirkene her i Arusha. På grunn av mye folk, er det i mange kirker vanlig å ha flere gudstjenester etter hverandre. Som den morgenfuglen jeg er kjent for å være, valgte vi selvfølgelig den første. Klokken 07:30 søndag morgen var vi på plass i en fullsatt kirke! (Og jeg som eneste mzungu..) Må si jeg var imponert over oppmøtet, her har vi noe å lære i Norge hvor vi klager på at kl.11:00 er for tidlig. Så med funky keybordrytmer var det nesten så jeg kjente det rykke i dansefoten under enkelte av salmesangene. Jeg mistet imidlertid tallet på antall taler i løpet av gudstjenesten, er ikke så lett når alt foregår på kiswahili og jeg ikke forstår et kvekk. Men jeg telte minst 4 forskjellige talere. Eller, jeg skal ikke si at jeg ikke forstod et kvekk, lærte tilfeldigvis ”Bwana asifiwe” dagen før, som betyr Pris Herren! Dette kom godt med ettersom det var noe som gjentok seg, ja, la meg tippe rundt 437 ganger i løpet av gudstjenesten.
Da det var tid for at de nye i menigheten skulle presentere seg, reiste jeg meg og åpnet presentasjonen av meg selv med nettopp; ”Bwana Yesu asifiwe! Og klart, til menighetens store begeistring som i kor ropte ”Amena” tilbake. Deretter fortalte jeg hva jeg het og hvor jeg kom fra på swahili, før jeg gikk tom for passende swahiliord og tok resten på engelsk. Tok applausen på slutten som et tegn på at jeg var velkommen..
2 runder med kollekt er også tydeligvis vanlig. Og dersom du tror at du kan bli sittende mens en kollektbøsse passerer smidig forbi, tar du feil. Her må alle opp og gå til en svær kurv midt i kirken, så det er best å gi en slant eller to, hvis ikke kan det bli riktig pinlig. Hvorfor har vi ikke tenkt på denne taktikken i Norge?
Når det gjaldt kirkebygget var også dette et studium verdt. Skal se om jeg får tatt et bilde senere. Kirken var nemlig kun halvferdig. Men hva gjør vel det? Da er det jo bare til å dekorere de innvendige stillasene med kunstige blomster og stoff i mildt sagt friske farger. Lite gjør det også at fugler flyr inn og ut under gudstjenesten. Kunne fortalt så mye mer, men noe må bare oppleves. Etter over 3 timer virket det som det gikk mot slutten da presten og deretter resten av forsamlingen gikk syngende ut på kirkeplassen. Men nei da, nå var det tid for auksjon! Med en haug i midten av folkemengden full av blant annet søtpoteter, kål, egg, frukt og mange høner var det nå klart for budrunde. Pengene skulle gå til byggingen av en ny kirke et stykke unna. Det gikk litt over tre og en halv time fra jeg var der til vi dro derfra. Men hva gjør vel det? Som de sier her i Afrika, tiden går ikke, den kommer...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar