”NORWAY!” hører jeg bli ropt av full hals fra den andre siden av gaten. Nei, det er ingen tvil om at det er min oppmerksomhet de vil ha. De kjenner meg nemlig igjen nå, disse avisselgerne. I enkelte gater i sentrum kan jeg ikke lengre bevege meg anonymt. Før jeg har fått tid til å tenke meg om er jeg omringet av selgere: ”VG?VG!VG?” roper de i håp om å få solgt en avis. Noen av dem vifter også med Aftenposten, Dagbladet og andre litt mindre norske aviser. Jeg må innrømme jeg slår til og kjøper en avis en gang i blant. For litt over 10 norske kroner får jeg nemlig kjøpt gårsdagens avis her i Arusha sentrum!
Det er deilig å være norsk i Danmark heter det.
Men det kan jammen meg være deilig å være norsk i Tanzania også..
6 kommentarer:
Å kunne lese gårsdagens Aftenposten under et tre i Tanzania høres rett og slett ekstremt forlokkende ut. Mens her i nord begynner høsten å gli over i en kaldere periode. Bittert...
Pass på så du ikke blir for svart på fingrene (og i sjela) av VG da, Trond
Er det ikke herlig å bo i Tanzania. Jeg skal innrømme at jeg aldri har spist mer norsk sjokolade eller lest mer VG enn de seks månedene jeg hadde i byen... Hørt noe mer om oppholdstillatelse, forresten?
WHAT!?! Får du VG i Tanzania? Det kan umogleg vere VGs mest lønnsame inntektskjelde, sidan det er noko fleire afrikanarar enn nordmenn! Eg skal seie ifrå når eg er i avisa, så du hugsar å kjøpe ho:) klem!
Du verden, da får du jo tabloidenes syn på den norske tilværelsen. ;)
Trond, kvar er du!?!
Legg inn en kommentar